Kronikk: Ny norsk menneskerettighetssatsing mot 2030 søkes!

Truslene mot de som forsvarer menneskerettighetene tar nye former. Det er på tide med en ny stortingsmelding om menneskerettigheter.

Denne kronikken sto først på trykk i Vårt Land den 10. november 2021.


John Peder Egenæs, Generalsekretær, Amnesty International Norge

Maria Dahle, Daglig leder, Human Rights House Foundation

Jostein Hole Kobbeltvedt, Daglig leder, Raftostiftelsen

Geir Hønneland, Generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Ingeborg Moa, Daglig leder, Det norske menneskerettighetsfond

Trusler mot menneskerettigheter og menneskerettighetsforkjempere er i endring. De som bryter menneskerettighetene og truer menneskerettighetsforkjempere, blir stadig mer innovative.

For å kontre dette trenger vi oppdatert politikk og nye løsninger. Vi ber regjeringen sette i gang en prosess for å tenke nytt rundt Norges satsing på menneskerettigheter internasjonalt, skape konkrete handlingsalternativer og sikre ressurser for å beskytte menneskerettighetene og menneskene som kjemper for dem!

Det er bred enighet om at menneskerettighetene er under press i verden i dag. Også i Europa. COVID-19 har forsterket denne situasjonen og vi ser økt ulikhet og diskriminering i mange land, inkludert i land hvor norsk næringsliv, norske organisasjoner og norske myndigheter har et sterkt engasjement.

FNs bærekraftsmål er en rød tråd i arbeidet for å bekjempe fattigdom, ulikheter og skape fredfulle bærekraftige samfunn som gir fundamentet for en mer stabil verden, som også påvirker oss i Norge. I dette arbeidet har menneskerettighetsforkjempere en anerkjent og viktig rolle i å dokumentere og belyse brudd på menneskerettigheter og ved å holde lokale og nasjonale myndigheter og næringsliv ansvarlige overfor internasjonalt anerkjente menneskerettighetsforpliktelser.

Tross en felles enighet i FN om bærekraftsmålene, ser vi et økt press på forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i store deler av verden. Disse tre rettighetene er grunnleggende i menneskerettighetsarbeid, og det at de nå er under økende press skaper en svært sårbar situasjon for mennesker som jobber for å forsvare dem rundt om i verden.

Truslene mot de som forsvarer menneskerettighetene tar nye former. Vi ser økt digital overvåking, trusler, svertekampanjer, fengslinger og rettssaker rundt rettighetsforkjempere i store deler av verden.

I ytterste konsekvens leder dette til både drap og forsvinninger av mennesker som jobber for kvinners, urfolks og minoriteters rettigheter, mot seksualisert vold i konflikter, for bærekraftig miljø og mot diskriminering og ulikhet.

Det skjer så store endringer i trusselbildet mot både menneskerettighetene og de som forsvarer dem, at det nå er på tide med en ny stortingsmelding om menneskerettigheter i utviklingssamarbeidet. Den forrige kom i 2014. Ikke bare vil en melding være viktig i seg selv.

Prosessen med å skape en slik melding, vil sende et viktig signal om at Norges nye regjering tar denne situasjonen på alvor og vil sette menneskerettigheter og støtte til menneskerettighetsforkjempere, uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeningers arbeid høyt på agendaen.

Det er bra at «respekt for alle menneskers grunnleggende rettigheter ligger til grunn for Regjeringens internasjonale engasjement», som det står i Hurdalsplattformen. Det er også bra at regjeringen nevner en rekke menneskerettighetssaker den vil engasjere seg i, som for eksempel arbeidet mot folkeretts- og menneskerettsbrudd, for arbeidstakerrettigheter, og for å øke Norges kapasitet til å straffeforfølge alvorlige forbrytelser mot menneskeheten.

Vi savner likevel et tydeligere fokus på situasjonen for menneskerettighetsforkjempere. Norge har vært en spydspiss på dette området internasjonalt, gjennom blant annet å ha vært ansvarlig i FN for resolusjonsarbeidet på situasjonen for menneskerettighetsforkjempere i en årrekke.

Når den globale situasjonen forverres, er dette et særlig viktig arbeid i årene som kommer. Vi håper årsaken til at menneskerettighetsforkjempere ikke er nevnt i plattformen kun handler om at satsingen på dette området er selvsagt.

Vi er glade for at regjeringen viderefører Norges langvarige fokus på menneskerettigheter i utenrikspolitikken. Samtidig hadde vi forventet noe mer ambisiøst. Hva skal regjeringens nye, innovative profil på menneskerettighetsfronten være, i en stadig endret internasjonal kontekst? Hvilke virkemidler og verktøy skal Norge ta i bruk for å støtte uavhengig sivilt samfunn, menneskerettighetsforkjempere og internasjonale institusjoner under press i det neste tiåret?

Vi bidrar gjerne med å utarbeide en ny stortingsmelding - Norsk menneskerettighetssatsing mot 2030!