Denne kronikken sto først på trykk i VG den 12. mai 2022
I statsbudsjett for 2022 ble en foreslått økning på 67,8 millioner kroner av Utenriksdepartementets budsjettpost til menneskerettigheter redusert til en økning på 37,8 millioner kroner. Midlene til flere geografiske regioner ble også redusert.
Som norske organisasjoner som jobber med menneskerettigheter mener vi at støtten nå må økes! De som kjemper på frontlinjene for frihet, demokrati og menneskerettigheter må merke at vårt bidrag er mer enn ord. Det må være konkret og håndfast.
Tiden er inne for å trappe opp både i Norges nærområder og globalt. Vi må bidra humanitært til krigsofrene i Ukraina, men også ruste opp det langsiktige arbeidet for å styrke menneskerettighetene.
Vi er vitne til en alvorlig menneskerettighetskrise som følge av krigen. I Ukraina er retten til liv og frihet fra tortur, voldtekter og krigsforbrytelser satt på vent. Men også i Russland vender pilene ned. De som sier nei til Putins styre og beslutninger havner i fengsel eller flykter. I Belarus har Lukasjenko lenge gjennomført null-toleranse for politisk opposisjon, menneskerettighetsforkjempere og demokrati.
Vi må heller ikke glemme konfliktområdene i Syria, Jemen, Etiopia, Myanmar og andre steder. I en rekke land har indikatorer for menneskerettigheter og demokrati vist en nedadgående tendens de siste årene. Russlands krig mot Ukraina viser viktigheten av støtte til menneskerettighetsforkjempere.
Krigen som nå føres mot Ukraina startet i realiteten på hjemmebane i Russland. I en årrekke har Putin angrepet det sivile samfunnet ved å fengsle, stemple som utenlandske agenter, forfølge og til og med drepe kritikere, aktivister og journalister.
De autoritære lederne i Russland, Kina, Myanmar, Belarus, Saudi Arabia, Nicaragua, Zimbabwe og mange andre land gjør verden farligere. Vi må derfor støtte et sivilt samfunn som ofte med stor risiko står opp mot dem.
Det går en linje fra krigene i Tsjetsjenia på 1990-tallet, til krigen i Georgia i 2008 og til angrepet på Ukraina i 2014 og nå i 2022. Den handler om straffrihet for overgrep, angrep på kritikere og undertrykkelse av det sivile samfunnet som begynte å vokse frem under Gorbatsjov og som kunne ha ført Russland til demokrati og lovstyre.
De autoritære lederne i Russland, Kina, Myanmar, Belarus, Saudi Arabia, Nicaragua, Zimbabwe og mange andre land gjør verden farligere. Vi må derfor støtte et sivilt samfunn som ofte med stor risiko står opp mot dem. Hvis Norge reduserer støtten til organisasjoner og forkjempere for menneskerettigheter, svekker vi kraften til de som kjemper i første linje mot de autoritære lederne.
Ikke bare de som bor i autoritære stater rammes av denne utviklingen. Også vi i som lever i trygge demokratier kjenner konsekvensene. Ingen er immune. De autoritære lederne skaper en mer utrygg og konfliktfylt verden. Det er derfor viktigere enn på svært lenge å styrke menneskerettighetsorganisasjoner, fagforeninger og andre som forsvarer frihet og verdighet for alle. Det er bra med støtteerklæringer, men vi må sørge for at de har ressurser til å arbeide i sine land og til å delta i det internasjonale samarbeidet.
Norges spesielle rolle når det gjelder menneskerettighetsforkjempere
Norge har gjennom flere tiår gjort en vellykket innsats i FN for å få vedtatt solide resolusjoner som støtter menneskerettighetsforkjempere. Norge har et sterkt renommé og stor troverdighet som en forkjemper for kvinner, miljøforkjempere, fagforeningsledere, lhbti-aktivister, tros- og livssynsminoriteter og andre som bidrar til å realisere FNs verdier om frihet, demokrati og likeverd. Dette viktige normative arbeidet må følges opp med økte bevilgninger til å støtte de som arbeider for nettopp disse verdiene. Vi mener at Norge må støtte mer både Norges arbeid med menneskerettigheter og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).
Norge har troverdighet og ressurser til å gjøre dette.
Ed Brown, Generalsekretær, Stefanusalliansen
Maria Dahle, Daglig leder, Human Rights House Foundation
John Peder Egenæs, Generalsekretær, Amnesty International Norge
Gunnar M. Ekeløve-Slydal, Konstituert generalsekretær, Den norske Helsingforskomité
Trond Enger, Generalsekretær, Human-Etisk Forbund
Lillian Hjorth, Daglig leder, Menneskerettighetsakademiet
Bjørk Gudmundsdottir Jonassen, Daglig leder, Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk)
Jostein Kobbeltvedt, Daglig leder, Raftostiftelsen
Else McClimans, Leder, Advokatforenings menneskerettighetsutvalg
Ingeborg Moa, Daglig leder, Det norske Menneskerettighetsfondet
Pål Trautmann Olerud, Daglig leder, Fellesrådet for Afrika
Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær, Plan International Norge
Ellen Sporstøl, Interim generalsekretær og kommunikasjonsleder, FN-Sambandet
Hector Ulloa, Leder, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
Henriette Killi Westhring, Generalsekretær, Norsk Folkehjelp