Kronikk: Norge kan gjøre en forskjell for Afghanistan i sikkerhetsrådet

Forfattere:
Elisabeth, Eide Leder, Norsk PENs Afghanistanutvalg
Liv Kjølseth, generalsekretær, Afghanistankomiteen
Sandra Petersen, Daglig leder, Det norske menneskerettighetsfond

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen den 22. mars 2021.

I Afghanistan brer frykten om seg. Den siste uken har vanlige menn og kvinner på vei til jobb i Kabul blitt drept av magnetiske bilbomber. Den 2. mars ble tre kvinnelige journalister skutt og drept på åpen gate i Jalalabad.

Ifølge FN ble 65 menneskerettighetsforkjempere (MR-forkjempere) og mediearbeidere drept mellom januar 2018 og januar 2021, mange etter fredsavtalen USA og Taliban undertegnet i februar 2020. Og drapene fortsetter.

Kvinner er spesielt utsatt for vold og trusler, og antallet kvinnelige journalister i Afghanistan er redusert med en tredel de siste sju årene. Mange har forlatt landet. Ulike terrorister og drapsmenn forsøker å true sivilsamfunnet til taushet på et tidspunkt der aktiv samfunnsdebatt og undersøkende journalistikk er avgjørende for demokratiet og utviklingen i landet.

Tirsdag 23. mars drøfter FNs Sikkerhetsråd utviklingen i Afghanistan. I samarbeid med Estland er Norge «penneholder» for Afghanistan, med ansvar for å forberede møter og uttalelser fra Sikkerhetsrådet. I tillegg er Norge en av tilretteleggerne for fredsforhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban i Doha. Dermed har Norge innflytelse som kan gjøre en forskjell.

Et mangfoldig og aktivt sivilsamfunn har vært en av de fremste suksessene i Afghanistan de siste 20 årene. Her har Norge har vært en viktig støttespiller. I kulturnasjonen Afghanistan har ytringsfriheten blitt styrket gjennom et stort antall bokutgivelser, aviser, radio og tv-kanaler og sosiale medier. Afghanske filmskapere vinner internasjonale priser. Mange kvinner er organisert og har blitt en viktig kraft i samfunnet med internasjonalt gjennomslag.

Nå ser vi målrettede drap på MR-aktivister, journalister, sivilsamfunnsledere, kulturarbeidere og offentlig ansatte på alle nivåer. Mange flere har mottatt trusler.

At Sikkerhetsrådet kom med en pressemelding i etterkant av drapet på tre kvinnelige journalister i Nangarhar 2. mars er viktig og viser at rådet ikke aksepterer slik brutal voldsbruk.

Sikkerhetsrådet må sørge for at MR-forkjempere, journalister og forfattere beholder legitime rettigheter til profesjonelt liv, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og tilgang til informasjon, uten frykt for represalier eller angrep. Vi håper at Norge tar opp dette i direkte dialog med partene.

Det viktigste kravet fra et samstemt afghansk sivilsamfunn, er at det internasjonale samfunn må legge press på Taliban og afghanske myndigheter for å få i stand en våpenhvile, samt å få en umiddelbar stans i direkte og målrettede angrep mot sivile. De ansvarlige må straffeforfølges.

Afghanske myndigheter må gjøre mer for å støtte og beskytte forkjempere for menneskerettigheter. Kabul og andre byer trenger trygge områder og tilfluktssteder. Organisasjoner og institusjoner som tilbyr denne beskyttelsen i Afghanistan, har ikke tilstrekkelig finansiering. Her håper vi Norge kan bidra som pådriver og sørge for at effektiv beskyttelse kommer på plass.

Et hovedproblem er straffrihet og mangel på etterforskning etter drap på sivilsamfunnsaktører. Afghanske myndigheter har blant annet i mars i år bedt FNs spesialrapportør for beskyttelse av MR-forkjempere om teknisk bistand i arbeidet for å forhindre og etterforske drap på de gruppene de har ansvar for. Myndighetene ser ut til å ha få ressurser til dette arbeidet, men det kan også handle om manglende politisk vilje og prioritering fra regjeringen.

Siden 2001 har det vært internasjonal militær tilstedeværelse i Afghanistan. Det er nå viktig at Sikkerhetsrådet sørger for at det blir en ordnet uttrekning av styrkene. En fremtidig fredsavtale må inneholde beskyttelse av kvinners og minoriteters rettigheter. Det er også svært viktig at en avtale inneholder garantier som hindrer represalier mot alle som deltar aktivt i det sivile samfunnet og andre som har jobbet for internasjonale styrker, politi eller på annen måte er utsatt.

I samtaler med Taliban og den afghanske regjeringen er Norge allerede en pådriver for en inkluderende fredsprosess, der ofre for den væpnede konflikten, kvinner, unge og etniske minoriteter bør være med. Vi oppfordrer Norge til å arbeide for en sterkere beskyttelse av et fritt og uavhengig sivilsamfunn som en verdi i seg selv. Vi oppfordrer Norge til å bruke sin lederrolle til å mobilisere for beskyttelse av MR-forsvarere, inkludert finansiell støtte til så kalte «safe-houses».

Noen kan ha behov for midlertidig eller varig opphold i naboland. Humanitære og midlertidige visum til truede journalister og MR-forkjempere og deres familier må sikres, slik at de kan få en pause og trygghet utenfor landet når de ikke blir beskyttet innenlands.

Det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheter må vie flere ressurser til sivilsamfunnet, MR-forkjempere og -organisasjoner i en presset situasjon. Norge bør ta til orde for å opprette et flergiver-fond der sivilsamfunnsorganisasjoner kan søke finansiell støtte. Afghanistan har kommet langt i sin utvikling de siste 20 årene. Uten et fritt og uavhengig sivilt samfunn, med sterke organisasjoner, kritiske medier og trygghet frykter vi at mye som er oppnådd kan gå tapt.

Foto: Diane Saqeb.